Klimaendringenes konsekvenser

De siste dagene har det pågått en debatt i Dagens Næringsliv om global oppvarming. Den er blitt påpekt at efter den siste istid har det vært perioder med like varmt eller varmere klima enn de siste tiårene. Disse endringene har oppstått uten noen menneskelig påvirkning, som jo får en til å spørre hvor meget av den oppvarming som har skjedd siden den lille istid virkelig skyldes menneskenes utslipp av klimagasser. At det er svært usikkert erkjennes også av seriøse klimaforskere.

Konsekvensene av global oppvarming er imidlertid vel så interessante som hvorvidt den har funnet sted og hva som er årsaken. Det eneste sikre i den saken er at konsekvensene kommer til å bli forskjellige i ulike land og regioner. Noen land vil kunne tape mens andre vinner. Norske politikere, som må antas å være opptatt av hva som gavner Norges interesser, bør rimeligvis være opptatt av hvordan Norge kommer ut av det klimaregnskapet. Verden kan de ikke redde uansett.

Man skal ikke lese lenge i Norges historie før man forstår at Norges vel og ve har vært kritisk avhengig av klimaendringer. De endringene som har bragt uår har imidlertid vært kaldere klima; uteblitte somre har bragt hungersnød og avfolkning. Norges storhetstid i vikingetiden skyldtes ikke bare bedre skip, men også større avlinger på grunn av den klimaforbedring som fant sted i middelalderens varmeperiode for ca. tusen år siden. Det gjorde at flere overlevde, men det var ikke mer jord å få, særlig ikke på Vestlandet. Da oppstod det er overskudd av unge menn som ikke hadde annet å gjøre enn å slåss, med konsekvenser vi kjenner igjen fra andre himmelstrøk og nyere tid.

Noen slo seg også ned andre steder, bl.a. på Grønland, som den gangen var gjestmildere enn nu. Den bosetningen bukket under når klimaet på Grønland ble kaldere. Det var heller ikke langt fra at det samme skjedde på Island. Hungersnøden i 1780-årene som drepte en-femtedel av alle islendinger skyldtes ikke bare det spektakulære utbruddet i Laki, men også lange perioder med landfast is og medfølgende kulde som hindret gresset fra å vokse.

Den lille oppvarming som har funnet sted efter den lille istid har gitt Norge et varmere og bedre klima. Litt mer av det samme vil antakelig bare være godt nytt, større avlinger, mer vann i kraftverkene, og mer fisk i havet. Men selv med moderat oppvarming, kommer Norge antakelig fortsatt til å ha en verdensrekord i klimaflyktninger, slike som flykter fra dårlig vær hjemme til varmere himmelstrøk.

Hviterussland og Ukraina

Tirsdagen den 6. desember trykte Wall Street Journal en artikkel med uventet innhold. Overskriften var følgende: «Belarus is emerging as the Silicon Valley of Eastern Europe.» Artikkelen beskrev en rivende utvikling i landets IT-industri. «High-Tech» Parken i Minsk kan skryte av 164 bedrifter med 25.000 ansatte og er sterkt eksportrettet. Politisk ensretting har ikke lagt hindringer i veien for innovativ virksomhet.

Dette er ikke det eneste tegnet til at det står betydelig bedre til økonomisk i Hviterussland enn i dets naboland Ukraina. I 1990, umiddelbart før Sovjetunionen brøt sammen, hadde begge landene omtrent samme BNP pr. capita. I 2015 var BNP per capita i Ukraina mindre enn 40% av hva det var i Hviterussland (målt i amerikanske dollar; data fra Verdensbanken). Denne tilstanden skyldes ikke bare den pågående konflikten i Ukraina, landet har sakte men sikkert sakket akterut i forhold til Hviterussland helt siden Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Så hva har gått galt i Ukraina? To demokratiske opprør som begge syntes å ha fremgang, men som rant ut i sanden. De ledet ikke til annet enn vanstyre og korrupsjon.

Lukasjenkos autoritære styre i Hviterussland kjenner vi fra media. Det er ikke akkurat tiltrekkende, men illustrerer i hvert fall betydelsen av lov og orden for økonomisk fremgang. Lov og orden med umiskjennelige sovjetiske trekk synes tross alt å være å foretrekke foran demokratisk kaos og bunnløs korrupsjon.