Hviterussland og Ukraina

Tirsdagen den 6. desember trykte Wall Street Journal en artikkel med uventet innhold. Overskriften var følgende: «Belarus is emerging as the Silicon Valley of Eastern Europe.» Artikkelen beskrev en rivende utvikling i landets IT-industri. «High-Tech» Parken i Minsk kan skryte av 164 bedrifter med 25.000 ansatte og er sterkt eksportrettet. Politisk ensretting har ikke lagt hindringer i veien for innovativ virksomhet.

Dette er ikke det eneste tegnet til at det står betydelig bedre til økonomisk i Hviterussland enn i dets naboland Ukraina. I 1990, umiddelbart før Sovjetunionen brøt sammen, hadde begge landene omtrent samme BNP pr. capita. I 2015 var BNP per capita i Ukraina mindre enn 40% av hva det var i Hviterussland (målt i amerikanske dollar; data fra Verdensbanken). Denne tilstanden skyldes ikke bare den pågående konflikten i Ukraina, landet har sakte men sikkert sakket akterut i forhold til Hviterussland helt siden Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Så hva har gått galt i Ukraina? To demokratiske opprør som begge syntes å ha fremgang, men som rant ut i sanden. De ledet ikke til annet enn vanstyre og korrupsjon.

Lukasjenkos autoritære styre i Hviterussland kjenner vi fra media. Det er ikke akkurat tiltrekkende, men illustrerer i hvert fall betydelsen av lov og orden for økonomisk fremgang. Lov og orden med umiskjennelige sovjetiske trekk synes tross alt å være å foretrekke foran demokratisk kaos og bunnløs korrupsjon.