Er «ekstremnedbør» blitt vanligere?

«Klimakaos koster» opplyser miljødirektør Ellen Hambro i Bergens Tidende den 31. august. Hun forkynner at verden blir varmere og våtere. Dette utsagn er formodentlig basert på alle de klimamodeller som spår en betydelig global oppvarming. Men verden har ikke oppført seg som disse modellene forutsier; den globale oppvarming stoppet opp for 20 år siden, til tross for stadig økende utslipp av såkalte klimagasser. For alle seriøse klimaforskere er dette en utfordring de fortsatt ikke har kommet til bunns i.

Og så var det nedbøren. Hambro opplyser at det i løpet av et døgn i august falt 76,2 millimeter nedbør. Hun finner det interessant å sammenligne dette med årsnedbøren i Gudbrandsdalen. Det hadde imidlertid vært mer interessant å sammenligne med nedbør pr. døgn i Bergen i tidligere tider. Da finner vi at det har regnet mer i løpet av et døgn 24 ganger siden 1904. Det maksimale er 156,5 millimeter 14. sept. 2005. De ti nedbørrikeste døgnene i Bergen inntraff i 2005 (to ganger), 1917 (to ganger), 1936, 1975, 1995, 1913, 2004 og 1983. Det ser altså ikke ut til at ekstremnedbør er et helt nytt fenomen, og koster de nu har de nok kostet før. Skremslene om økt ekstremnedbør i fremtiden er ikke helt troverdig.

Den 13. september kommer en kanadisk klimaforsker til byen og holder forelesning. Han har publisert statistikk som viser at såkalt ekstremvær ikke har økt de siste tiårene og da heller det motsatte. Det skal bli interessant å se hvilken oppmerksomhet hans forelesning får i avisen. Eller passer den kanskje ikke inn i den forkynnelseslinje som avisen ser ut til å følge?

Post scriptum 8. september: Dette innlegget hadde avisen ikke bruk for. Det er i skrivende stund ukjent om den kanadiske klimaforsker får noe oppmerksomhet, men sannsynligvis fortsetter den med forkynnelseslinjen.