Norge og et «fredselskende» USA

 Erik Solheim har en interessant reiseskildring fra USA i DN den 20. august. Han har møtt mange Trump-velgere og funnet ut at de er noen hyggelige mennesker, i motsetning til Trump selv. Han ser frem til en mindre krigersk president som prioriterer folk på hjemmebane i stedenfor diverse engasjementer rundt om i verden. Kort fortalt, en mindre ambisiøs amerikansk imperialisme med skarpere fokus på det som skjer på hjemmebane.

Et spørsmål Solheim ikke kommer inn på er hva dette ville innebære for norsk sikkerhetspolitikk. Det er jo ingen hemmelighet at den til syvende og sist er basert på amerikanske ambisjoner om å dominere verden i den grad det lar seg gjøre. For hva skulle ellers få dem til å sende sine soldater for å rydde opp i problemer som kunne tilstøte oss langt nord i Europa og langt borte fra USAs territorium, nesten like langt som Taiwan, som Solheim informerer oss USA ikke har noen interesse av og burde overlates til sin egen skjebne.

Det er nærmest en naturlov at land med stor industriell slagkraft forsøker å dominere ikke bare sine nærområder men også fjerne for å fremme sine interesser. Mindre land prøver å orientere seg i maktkampen mellom stormaktene som best det går og som best tjener deres interesser. I den kampen som foregikk under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen fant både Norge og mange andre europeiske land seg godt til rette under amerikansk proteksjon. Det var ikke i Norges interesse å la sovjetiske interesser og samfunnssystem dominere innenfor egne grenser.

Rivalisering mellom stormakter opphører ikke hvis amerikanerne begrenser sine ambisjoner, det fører bare til at andre stormakter, i første rekke Kina, men også Russland, prøver å ekspandere inn i det tomrom amerikanerne efterlater seg. Russland ville ta for seg så meget av Europa som de klarer å fordøye. De tidligere europeiske stormakter er hverken i stand til eller villige til å bruke militærmakt utenfor egne grenser og knapt nok innenfor.

Noen synes likevel å tro at EU kunne overta tomrommet amerikanerne ville efterlate seg i Europa. Det er en illusjon, av mange grunner. Uansett burde man stille seg spørsmålet hva europeiske land eventuelt ville har for interesse av å forsvare Norge mot russisk krenkelse. Det måtte da helst være energi. Europa vil for lang tid fremover være interessert i norsk olje og gass. Dessuten vil de gjerne bruke norsk vannkraft som batteri for sin egen upålitelige vindkraft. Det er momenter å ta med seg for forberedelsene til en svekket amerikansk imperialisme. For øvrig ville de europeiske land klare seg utmerket Norge foruten.

Publisert i Dagens Næringsliv 21. august.