Ideologienes næringsverdi

 Verdenspressen skriver at krigen i Ukraina vil føre til betydelig reduksjon i eksport av korn og andre matvarer. Dette vil i sin tur føre til prisøkning og kanskje endog hungersnød i fattige land hvor kjøpekraften er minst og egen produksjon likeså.

For oss som er kommet litt opp i årene lyder dette litt pussig. Vi husker nemlig at Sovjetunionen, hvorav Ukraina jo var en del, i mange år var ute av stand til å brødfø seg selv. Sovjetunionen måtte gjentatte ganger kjøpe korn fra vestlige land fordi deres egen produksjon ikke strakk til.

Noen tall, tatt fra FAOs database, belyser problemet. I 2020 eksporterte Ukraina 18 millioner tonn hvete. Importen var ubetydelig (11 tusen tonn). Russland eksporterte mer enn dobbelt så meget (37 mill. tonn). I 1986, året efter at Gorbatsjov kom til makten, importerte Sovjetunionen hele 14 millioner tonn hvete og eksporterte 1 million tonn, mest til Kuba. Så noe dramatisk må ha skjedd med landbruket i Russland og Ukraina siden kommunismens fall. Her har vi enda ett eksempel på udugeligheten til det kommunistiske system. Går vil enda lengre tilbake i historien, kan vi lese om den massive hungersnød som oppsto efter at kollektivjordbrukene ble innført. Før kommunismen var Ukraina ett av verdens kornkamre, og efter kommunismens fall kom de efterhvert dit igjen, inntil Putin satte i gang med sine forsøk på å gjenreise Tsarveldet.

Noen land er begynt med tiltak for å møte den utfordringen at ukrainsk korn og andre matvarer kan forsvinne fra verdensmarkedet. I Daily Telegraph den 23. mai ble det rapportert at den britiske regjering snart ville komme med et lovforslag om å tillate genetisk modifiserte plantevarianter som er mer motstandsdyktige mot sykdommer enn andre varianter eller trenger mindre gjødsel og vann. Dette kan britene gjøre takket være at de ikke lenger er EU-medlemmer og bundne av EUs forbud mot genetisk modifiserte organismer.

EU er ikke alene om å la ideologer fra miljøbevegelsen påvirke sin jordbrukspolitikk i skadelig retning. For noen uker siden falt det korrupte og inkompetente regimet på Sri Lanka. Ett av deres tiltak var å gå inn for organisk jordbruk og forby import av kunstgjødsel og midler mot ugress. Resultatet ble at produksjonen av ris falt med 14% og prisene steg med nesten 50%. Produksjonen av te, landets nest største eksportartikkel, falt også (jfr. kronikk av Sadanand Dhume i Wall Street Journal 13. mai 2022).

Ideologienes næringsverdi er betydelig overdrevet.