Oljefondet redder ikke Ukraina

Denne, i litt annen versjon, falt Dagens Næringsliv for tungt for brystet. Det skal bli spennende å se hvor vi står om ett år, d.v.s. i mars 2025.

Flere har tatt til orde for å fravike Handlingsregelen og bruke noe av Oljefondet til å kjøpe våpen til Ukraina. Forslaget virker lite gjennomtenkt og bør ikke tas til følge.

Til dette er det flere grunner. Ukrainernes problem er først og fremst at de vestlige land ikke har vært villige til å gi dem de våpen de trenger for å vinne krigen mot Russland. All den stund amerikanere, tyskere og andre ikke er villige til å gi Ukraina langdistanseraketter og fly som kunne latt russerne smake sin egen medisin på eget territorium har det liten betydelse om Norge er villig til å kjøpe disse våpnene for å gi til Ukraina. Støtten til Ukraina fra vestlig side har vært halvhjertet og nølende og langt på efterskudd. De vestlige land har vært villige nok til å la det ukrainske blod flyte, men å gi dem de våpen de trenger har de ikke turt. En velvillig tolkning er at de ikke vil provosere Putin til å ta i bruk atomvåpen. Det er vel og bra, men han omgås neppe med selvmordstanker. Den efterhvert forsiktige opptrapping fra vestlig side har da heller ikke ført til bruk av russiske atomvåpen.

Ukraina er nu kommet dithen at de antakelig kommer til å lide et strategisk nederlag. Gjenerobring av russisk kontrollert territorium er neppe noe de selv tror på. Det mest optimistiske krigsslutt vi kan se for oss i dag er at Ukraina må gi fra seg Krim og de to fylkene russerne formelt har inkorporert. Russerne vil undertegne en erklæring om respekt for Ukrainas nøytralitet og selvstendighet, som vil kunne vise seg like meget verd som den erklæringen med samme innhold de undertegnet i forbindelse med at Ukraina ga opp de atomvåpen de arvet fra sovjettiden. Ukraina blir forespeilet medlemskap i EU i en fjern fremtid, om da ikke EU har falt fra hverandre i mellomtiden. De får neppe medlemskap i NATO, men det spiller kanskje ingen stor rolle; Donald Trump blir antakelig USAs neste president, og hans fremtidsplaner for NATO er velkjente.

Et verste scenario er at russerne bryter igjennom de ukrainske forsvarslinjer og ødelegger det de har lyst til av Kiev og andre ukrainske byer. Så går det ned et nytt jernteppe ved Ukrainas vestgrense. Antakelig stopper de ikke der, men inkorporer også Transnistria og Moldova. Da går jernteppet ned tilsvarende lengre vest.

Så var det størrelsesordenen. Ifølge Instituttet for internasjonal økonomi i Kiel var støtten til Ukraina i toårsperioden 15. januar 2022 til 15. januar 2024 på 278 milliarder amerikanske dollar. Det har åpenbart ikke vært nok. Oljefondet er på nesten 1700 milliarder amerikanske dollar og dermed seks ganger så stort som støtten til Ukraina, men hvor meget skal vi bruke av det til dette edle formål? Norge er faktisk blant de landene som har gitt mest til Ukraina i forhold til BNP så vi har ingenting å skamme oss over.

Handlingsregelen har tjent oss godt. Den er ett av få tilfeller hvor bærekraftig politikk kan gis et ikke-trivielt innhold, og den har satt Norge i en særstilling blant ressursrike land. Takket være Handlingsregelen kan den overgående oljerikdom bli til glede for kommende generasjoner. Det ville være tragikomisk om Oljefondet ble skuslet bort, om enn bare delvis, på et militæreventyr som synes å ha få sjanser til å lykkes og som vi ikke har den minste kontroll over.