Trump som klimapresident

Sannsynligvis kommer president Trump til å oppnå større reduksjon i utslipp av kulldioksid (CO₂) enn verdens ledere samlet har evnet siden den saken kom på verdens agenda i 1990-årene. Hvordan kan det ha seg? Han har jo trukket USA ut av Parisavtalen og FNs klimapanel. Men det er ikke der nøkkelen ligger.

Årsaken ligger selvsagt i Trumps tollpolitikk. Den kommer med all sannsynlighet å lede til et formidabelt tilbakeslag i verdensøkonomien. Det er kun i slike tider verdens utslipp av CO₂ har gått ned. Det gjorde de i 2009, under finanskrisen, og igjen i 2020, under coronaepidemien, for ikke å nevne 1930-årenes økonomiske krise da de stagnerte i flere år. Lykkelige tider? Enhver får svare for seg.

Som en kuriositet kan det nevnes at selv om utslippene av CO₂ fra energi minsket med nesten 10% i 2020 fortsatte konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren å øke som om ingenting var skjedd; den økte med 2.6 milliondeler (ppm) fra 2019 til 2020 og igjen med 2.1 milliondeler fra 2020 til 2021 og 2021 til 2022, slik som målt på Mauna Loa. Da skal vi huske på at det er konsentrasjonen av klimagasser som eventuelt påvirker temperaturen på kloden. Dermed blir sammenhengen mellom antropogene utslipp og klima litt mer komplisert enn mange vil ha det til, men det poenget skal få ligge inntil videre.

Det internasjonale energibyrå (IEA) uttalte i 2021 at «totalt energiforbruk kommer til å øke marginalt efter å ha sunket med 5% i 2020, men kommer aldri til å nå toppen fra 2019 igjen» (Net Zero Emissions, IEA 2021). Allerede i 2022 var nivået fra 2019 tatt igjen, og siden har det bare økt. Det fortjener å nevnes at Energibyråets utsagn om at nu trenger vi ikke å lete efter mer olje var basert på denne spådommen, som i sin tid vekket stor interesse i Norge, både begeistring og harme, alt efter ståsted.

Det nye er nu at Trump har snudd opp-ned på USAs handelspolitikk. Den var alt fra siste verdenskrig basert på frihandel, stadig lavere handelshindringer som skulle spre velstand over kloden. Det fungerte. De land som vokste ut av fattigdommen i årtiene efter verdenskrigen satset alle på eksportledet økonomisk vekst; det er nok å nevne Japan, Taiwan, Kina og Sør-Korea. De vokste seg ut av fattigdommen ved å satse på relativt åpne markeder i USA og andre rike land. De som satset på sjølberging og importerstatning sakket akterut og falt tilbake i fattigdom; det grelleste eksemplet er Argentina, som har gått fra vondt til verre.

Men nu er det andre tider. Det later til at det velkjente «Make America Great Again» har en undertekst «By Making The Rest Of The World Poorer». I dette nye regime er eksportledet økonomisk vekst ingen opplagt vinnerstrategi. Hvordan det kommer til å gå skal bli interessant å se, men det er sannsynlig at verden går mot en langvarig økonomisk stagnasjon, spesielt i verdens fattige og middels rike land, som jo synes å være de som blir hardest rammet av Trumps toller. Hva det har å si for utslippene av CO₂ i verden kan vi få en antydning om ved å se på hva som er skjedd siden Kyoto-avtalen ble konkludert i 1997. Fra det året og frem til 2023 reduserte verdens rike land (OECD-landene) sine utslipp med litt over 10%, mens øvrige land mer enn fordoblet sine utslipp, og de totale utslipp økte med over 50%. Trumps tollregime kommer nok til å vesentlig svekke den økonomiske vekst i verdensøkonomien og i utviklingslandene i særdeleshet, med påfølgende reduksjon i utslipp av CO₂. Noe å glede seg over?