De små klimagleder

I en lederartikkel den 2. april opplyser Dagens Næringsliv at utslipp av kulldioksid fra kvotepliktige bedrifter i EU gikk ned med 3,3 prosent i 2018. EUs andel av verdens utslipp var 10 prosent i 2017, og neppe mer enn halvparten av dette kom fra kvotepliktige bedrifter. Den omtalte reduksjon på 3,3 prosent tilsvarer derfor neppe mer enn 0,17 prosent av verdens samlede utslipp. For verden sett under ett økte utslippene med 1,6 prosent i 2016, ifølge BPs energistatistikk, og for tiårsperioden 2006-2016 økte de med 1,3 prosent pr. år.

Det påpekes også at «rask vekst i fornybar energi i Europa bidrar til å skvise ut kullkraft». Bruk av kullkraft i Europa falt med 3,3 prosent i 2017, men EU produserer kun 7 prosent av verdens kullkraft, slik at denne reduksjonen tilsvarer kun 0,2 prosent på verdensbasis. Samlet sett økte verdens produksjon av kullkraft med 3,2 prosent fra 2016 til 2017.

Vi snakker tydeligvis om de små gleder.

Det er i utviklingslandene utslippene av kulldioksid øker mest. Kina er allerede verdens største utslippsland. Økningen i folkerike utviklingsland som Kina, India, Bangladesh, Indonesia og Malaysia var fra 3 til 8 prosent i 2017. Det er i disse landene den fremtidige konsentrasjon av kulldioksid i atmosfæren kommer til å bli avgjort, og de later ikke til å være særlig affisert av klimaangst.