De grønne klimapenger

Mange synes at utfallet av klimakonferansen i Sharm el Sheikh er magert. Det kom ingen nye løfter om å redusere utslipp av klimagasser, til og med uttalelsen fra Glasgow i fjor om at bruken av fossile brensler burde tones ned ble lagt på is. Det er kanskje ikke så rart. I løpet av det året som snart er omme har den økt og ikke minsket, og det er all grunn til å tro at den utviklingen vil fortsette en stund til.

Men noe må man skilte med for å forsvare at så mange har reist og så langt, med dertil hørende utslipp av klimagasser. Det store resultat av møtet skal være opprettelsen av et klimafond for å dekke kostnadene ved de skader utviklede land har påført de fortsatt fattige land gjennom sin industrialisering. Har vi ikke hørt den visen før? Efter klimamøtet i Cancun i 2010 ble det opprettet et fond, «Green Climate Fund», finansiert av rike land for å hjelpe de fattige land med sin grønne omstilling. Fondet har tatt mål av seg til å få inn bidrag på 100 milliarder dollar pr. 2020, men i 2021 var bare en tiendedel av dette blitt realisert, ifølge årsrapporten for fondet (www.greenclimate.fund). Norges bidrag til fondet er litt over 400 mill. dollar, ca. halvparten av Sveriges, og mer enn dobbelt så stort som bidraget fra Sveits, Østerrike og Spania. USA står ikke på listen over bidragsytere.

Med et allerede etablert fond med så stort gap mellom realitet og ambisjoner hadde det vært nærliggende å fylle på dette fondet, men da hadde man jo ikke hatt noe nytt å vise til. Så kan man spørre om det er noe nytt i det nye fondet? Overfladisk sett er det kanskje det; det nye fondet skal jo kompensere de fattige land for skader fra klimaendringer som den industrielle utvikling i de rike land har forårsaket. På lederplass har Wall Street Journal uttrykt sin betenkelighet over dette prinsipp, men det gjenstår å utarbeide retningslinjene for dette fondet. Hva vil man akseptere som gode nok bevis for at skade av flom, tørke eller hva det måtte være virkelig er forårsaket av menneskeskapte klimaendringer? Til og med Klimapanelets egne rapporter har så langt vært meget forsiktige med å påstå at konkrete hendelser av den typen virkelig kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer, men desto rausere med å antyde at det vil kunne skje en gang i fremtiden.

Det er all grunn til tro at de rike land vil kreve ganske håndfaste bevis som vanskelig lar seg tilfredsstille. Årsaken er enkel. Boris Johnson uttrykte det kort og konsist: «vi har ikke penger» og var for en gangs skyld ærlig og oppriktig. For det er mange gode formål som skriker efter de rike lands gavmildhet. Hvem skal f.eks. betale for å gjøre Ukraina levelig igjen når krigen en gang tar slutt? Og fra før er de fleste av verdens rike land forgjeldet til langt over ørene. Konsekvensene av det fikk vi illustrert for noen uker siden da finansmarkedene avsatte statsminister Liz Truss efter hennes famøse forsøk på å oppheve de økonomiske tyngdelover.

Publisert, litt forkortet, i Finansavisen 23. november 2022.