Markedsmekanismens velsignelser

DN’s leder den 15. november inneholder en lovsang om markeder. Det er takket være markedene at europeiske land langt på vei har lyktes å fylle opp sine gasslagre og forhåpentligvis unngå de ellers katastrofale utslagene av at Russland har stoppet gassleveransene til Europa.

Men for at markedene skal tilfredsstille økt efterspørsel må det finnes tilbud. Hvor kommer den fra, den flytende gassen som nu skal redde Europa? En stor del kommer fra USA, og en stor del av den amerikanske gassen er skifergass produsert ved den så ofte utskjelte «fracking» metoden. Det er mildt sagt paradoksalt at de samme europeiske land har forbudt bruken av denne produksjonsmetoden på eget område. Merkelig nok ser vi heller ikke mange tegn til at det forbudet blir opphevet. Liz Truss, den britiske statsminister som fikk en usedvanlig kort levetid i embetet forsøkte, men efterfølgeren reverserte raskt den beslutningen.

Nu forventer jeg at DN følger opp sin lovsang om markedsmekanismens fortreffelighet med å foreslå at Equinor retter seg efter markedenes signaler og bruker sine eventyrlige inntekter til økt leting efter olje og gass og utbygging av drivverdige funn. Dette ville jo åpenbart forbedre forsyningssituasjonen i Europa; det er en illusjon å tro at europeisk efterspørsel efter gass og olje vil avta noe særlig i løpet av de nærmeste tiårene. Men tar jeg ikke feil, har DN på lederplass lovpriset Equinors beslutning å dele ut sitt overskudd til aksjonærene heller enn å bruke pengene på leting eller utbygging av nye felt.

Publisert i Dagens Næringsliv, litt forkortet, 18. november 2022.