Myten om den billige fornybare energi

 Fra tid til annen kommer det uttalelser i media om hvor billig sol- og vindkraft er. Det er en myte.

Den påstått billige sol- og vindkraft har ikke satt noen spor efter seg i form av lavere elektrisitetspriser. Diagrammet nedenfor viser at elektrisitetsprisene er høyest i land med høy andel av sol- og vindkraft i sin energiproduksjon. Diagrammet viser priser for husholdninger i 31 OECD land og er en oppdatering av et diagram jeg først publiserte i Energy Policy i 2019. Bildet har ikke endret seg stort siden den gangen; prisen er fortsatt høyest i land med høy andel av sol- og vindkraft, og den statistiske sammenhengen er positiv og signifikant. Ser man på pris til industri får man et lignende resultat.

I Storbritannia og Tyskland falt elektrisitetsprisen fra 1990 frem til tidlig i dette århundre da satsingen på vindkraft begynte, men derefter har prisen økt. I Korea, hvor kun 6% av elektrisiteten kommer fra sol og vind, har prisen falt fra 1990 frem til nu, om enn i rykk og napp. I USA, hvor 16% av elektrisiteten kommer fra sol og vind, ser vi ingen trend i elektrisitetsprisen fra 1990 og frem til i dag, og prisen er betydelig lavere enn i Europa. Men også i USA ser vi spor av sol- og vindkraftens påvirkning på prisen; den er gjennomgående høyere i delstater med høy andel sol- og vindkraft. Wall Street Journal publiserte i fjor (9. september 2024) en sammenligning av elektrisitetspriser for husholdninger i California sammenlignet med resten av USA. Prisen i California var i 2024 dobbelt så høy som i resten av USA, og gapet har økt jevnt siden 2012. Solenergi utgjør en høyere andel av Californias kraftforsyning enn i landet for øvrig.

Ingenting av dette bør overraske. Vel er solskinn og vind gratis, men de krever faste installasjoner med betydelige kostnader. Dessuten leverer de ikke nødvendigvis når vi mest trenger det. Vindkraftverkene har en utnyttelsesfaktor på 25 – 40%. Når solen har gått ned på kvelden i California er det fortsatt varmt og folk skrur på luftkjølingsanleggene, men da er det liten hjelp i solenergien. Kapasitet til lagring av strøm er fortsatt ubetydelig og dertil dyr.

Så hva gjør man da nå sol og vind ikke leverer? Den politiker som måtte sitte med ansvaret for å la folk sitte i mørket og fryse eller svette, avhengig av været, ville fort få avskjed i unåde. Derfor har man et dobbelt energisystem, med gass eller endog kullkraftverk som settes inn når sol og vind ikke leverer. De må stå parat når sol og vind svikter, og det kan de gjøre på kort varsel, som vi fikk se sist sommer da Spania og Portugal ble mørklagt i ett døgn fordi solsellepanelene koblet ut og det ikke var nok fossil energi å sette inn isteden. Det sier seg selv at et dobbelt energisystem blir betydelig dyrere enn et pålitelig system med bare fossil energi og atomkraft. Dertil kommer at sol- og vindenergi krever et mer omfattende og kostbart ledningsnett. På toppen av det har vi så subsidiering av sol- og vindkraft, som nok finner veien til forbrukernes elregninger.  Ingen bør derfor være overrasket over at sol- og vindkraft viser seg mer kostbar enn kraft fra fossile kilder.