Det har kommet flere reaksjoner på dommedagsprofetien fra FNs
panel om biologisk mangfold, som foranlediget mitt tidligere innlegg «ulv, ulv».
Forutsigelser om artsutrydding i nær fremtid er ikke noe nytt. Dessverre har
spåmennene kommet i skade for å angi et tidsperspektiv som har gjort disse
spådommene til skamme innen de selv forsvant fra jordens overflate. Er man
profet, bør man unngå å være så presis, ellers går det på troverdigheten løs.
Ronald Baily ved Reason Magazine påpeker at Dillon Ripley,
sjef for det anerkjente Smithsonian Institution in Washington D.C., spådde i 1970
at mellom 70 og 80 prosent av alle dyrearter ville være utryddet i 1995. Oxford-biologen
Norman Myers var litt mindre klar; verden kunne komme til å miste en-fjerdedel av
alle arter ved neste århundreskifte, sa han i 1979. Og han var ikke alene;
biologen Thomas Lovejoy fant ut samme år at verden ville ha mistet mellom
en-syvende og en-femtedel av det biologiske mangfold ved århundreskiftet. Nå er
vi snart tyve år på den andre siden århundreskiftet og hvem har merket tapet av
dyrearter eller det biologiske mangfold?
Matt Ridley, engelsk biolog og forfatter av den meget
lesverdige boken The Rational Optimist
minnet om at Paul Ehrlich i 1981 spådde at halvparten av alle arter ville være
utryddet i 2005. Ridley opplyser at 1,4 prosent av alle fuglearter og pattedyr
har forsvunnet over flere århundreder. Paul Ehrlich kan kanskje sies å være
profeten over alle profeter. Det er han som skrev den famøse boken The Population Bomb og gjorde den fatale
feil å komme med en del ganske presise utsagn som i hans egen livstid har vist
seg fullstendig borte i natten. Boken kan i dag leses som ren underholdning, om
enn med en dyster undertone. Og hvem vet, kanskje på lengre sikt …..
Som en kuriositet kan det nevnes at steinaldersmennesket var
langt mer effektivt enn den moderne mann i å utrydde arter. Da menneskene kom
til Australia og New Zealand utryddet de flere arter av store fugler som ikke
kunne fly og var lette å jage. Indianerne i Nord-Amerika utryddet den
amerikanske hesten for ca. 6000 år siden. Denne hesten var en egen amerikansk
art; de villhester man måtte se i western-filmer er avkomme efter hester europeerne
brakte med seg. Indianerne jaktet den amerikanske villhest for kjøttets skyld;
de drev hesteflokker utfor stup og åt kjøttet av kadavrene. Det moderne
menneske farer relativt skånsomt frem og setter til side reservat for ville
dyr. Det ville ikke våre steinaldersforfedre drømt om en gang, til det var
kampen for tilværelsen for hård. Vern om natur og dyr er et fenomen som dukker
opp blant dem som har mer enn nok, akkurat som fedme og diabetes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar