Avlat for oljesynder

 “Vet du ikke med hvor lite visdom verden styres?” skal Axel Oxenstierna ha skrevet til sin sønn. Det utsagnet får vi bekreftet oftere enn godt er, nu sist i en Stortingsmelding om energi.

Meldingen bebuder at driften av flere oljeplattformer skal elektrifiseres med strøm fra land. Formålet er å redusere utslipp av kulldioksid i norsk jurisdiksjon, idet elektrisiteten vil erstatte forbrenning av gass. Det er bare ett problem. Den sparte gassen blir eksportert til kontinentet og brent opp uansett. Vi trenger ikke engang å stille spørsmålet om utslipp av kulldioksid på norsk sokkel har noen nevneverdig effekt på verdens klima.

Selv om den reelle virkning er liten, er elektrifiseringen meget kostbar. Og hvem betaler? Staten betaler 78% i uteblitt skatt. Antakelig går oljeselskapene i pluss til tross for sine 22%; de sparer jo nemlig utgift for utslipp av kulldioksid. Oljeselskapene kan eksportere mer gass og bruke pengene til å betale for strømmen. Så staten står igjen med regningen. Heldigvis lider den ikke av pengemangel, foreløpig i hvert fall. Antakelig kan norske forbrukere se frem til høyere strømpriser; efterspørselen øker og nettet må rustes opp.

Siden det er penger nok til å betale, trenger ikke staten å være så bekymret. Hva oppnår den så? Den omtalte energimelding bebuder også at nye områder skal lyses ut til leting efter olje og gass. Det er meget prisverdig. Og norske politikere kan slå seg på brystet og si til sine utenlandske kolleger: Se nu hva godt vi gjort. Vi har redusert våre klimagassutslipp til en formidabel kostnad. Og vi produserer verdens reneste olje. Det må vi da kunne fortsette med.

Det er ikke første gangen det brukes mye penger på syndenes forlatelse.